Vanskelig spor

Vi har gått litt spor i det siste. I dag gikk vi et fremmedspor på 800m hvor kun start og slutt var markert. Jeg hadde bedt om å få et vanskelig spor,  så sporpinnene ble lagt litt mer skjult enn vanlig og vinklene ble lagt på vanskelige steder,  gjerne i terrengskifter. I tillegg gikk sporlegger seg litt fast i ei myr,  så det ble litt frem og tilbake. Terrenget var veldig tett skog,  så selv med ei ny nylonline satt sporlina seg en del fast underveis.

De første to pinnene gikk vi over. Astro holdt alt for stor fart,  og jeg sleit med å få ned tempoet. Jeg så at han reagerte på noe og senket farten et par steder som sannsynligvis var to sporpinner.

I myra hvor sporlegger hadde surret litt jobbet Astro bra. Det har jeg også tidligere. Men når vi kom ut av myra sleit vi veldig. Her var det veldig tett,  og sporlina hang seg opp i busker og trær (gikk jo litt sikksakk for å komme oss ut av myra samme vei som sporlegger). Vi fant en sporpinne nesten rett etter myra,  så vi fikk en bekreftelse på at vi var på rett spor. Så kom vi til en vinkel i et terrengskifte, og her mistet vi sporet. Astro jobbet iherdig for å søke opp sporet igjen,  og fant sporet igjen flere ganger,  men problemer med at sporlina hang seg opp og at Astro var veldig tørst (jeg hadde ikke med vann) gjorde at vi ikke klarte å følge sppret de gangene vi fant det. Enten hang lina seg opp,  eller så oppsøkte Astro vann for å drikke.

Neste gang er det flere ting vi må ha i bakhodet.

1: Få ned farten de første 100 metrene,  for her kan vi gå over pinner.

2: Ha med vann.

3: Jobbe veldig bevisst med sporlina når terrenget blir så tett som i dag.

Sølenkurset - Spor og lydighet

Foto: Nina Sandberg- Astro i starten av sporet.

I år, som i fjor, var vi ei uke på NBF’s Sølenkurs. I fjor var vi  på et rent sporkurs, mens vi i år gikk på et kombinert spor og lydighetskurs. Årets instruktør var Ingar Oliversen.

Vi hadde ei relativt jevn gruppe, hvor alle hadde gått noe spor før, og alle lå på D/C nivå på sporet.

Jeg og Astro fikk prøve oss på flere spor. Vi begynte med et egenspor bare for å finne ut av hvor vi er pr i dag. Jeg la da et typisk D-spor på litt over 300m. Ellers gikk vi både noen lenger spor, vi gikk dobbelt parallell spor uten krysninger, og vi gikk trippelt parallellspor med 4 krysninger, samt stafett-spor. Vi fikk også trent litt på spor-oppsøk.

Det sporet som gav oss mest problemer var det triple parallellsporet med 4 krysninger. For det første var dette første gangen vi har trent med kryssede spor, og i tillegg var sporet lagt i noen krevende terrengskifter mellom tørr reinlav og myr. Myra var våt og det var veldig mange kulper som jeg også tror bidro til økt vanskelighetsgrad. Jeg tror derfor at vi skal trene på denne typen terreng og kryssede spor hver for seg en stund før vi kombinerer det igjen.

Til slutt på kurset gikk Astro og jeg et typisk D-spor, hvor vi fikk Ingar til å bedømme oss slik som han ville ha dømt oss i konkurranse. Ingar ville ha dømt det aktuelle sporet til 8,5. Det han trakk mest for var hvordan jeg satt Astro på sporet etter første apport, og at Astro surret litt med den siste vinkelen. Men som Ingar også sa, «Dere får garantert ikke noe vanskeligere forhold enn dette i konkurranse». For forholdene var ganske vanskelige, det var veldig varmt, helt tørt, mye reinlav og ikke noe vind. Alt i alt var vi ganske fornøyd. Jeg kan jobbe med egen fokus når jeg setter Astro i sporet etter en apport, og vanligvis tar han vinklene ganske greit, så surringen denne gangen tror jeg var mye grunnet vanskelige forhold. Ikke noe unnskyldning, men noe vi må trene mer på. Ellers er det bare å trene mer på spor-oppsøk og å øke vanskeligheten og lengden på sporet fremover.

Foto: Nina Sandberg

Vi fikk gått et par felt i løpet av de dagene vi var i skogen. Det var varmt, og tempoet på Astro var ikke det beste, men han jobbet iherdig, og fant nå 3-4 gjenstander hver gang vi forsøkte oss på felt. 

Foto: Bettina Bruvik - Astro sendes utpå feltsøk

 

Foto:Bettina Bruvik - Astro med feltgjenstand

 På lydighetsbanen er vel der hvor vi har lengst vei å gå før vi er klare for start på sporprøve. Fri ved fot som er en av de mest grunnleggende øvelsene er også den som vi sliter mest med. Vi sliter rett og slett med kontakten og med fokus. Men vi fikk et tips av Ingar om å benytte tennisballen som Astro elsker over alt for hva den er verdt. En måte å bruke den på, er å gå fvf med tennisballen i armhulen. Astro har da full fokus på tennisballen og meg. Vi kan da variere mellom å slippe ned tennisballen når vi kun har kontakt i utgangsstilling, eller når Astro har gått en bra fvf i noen skritt. Så kan vi heller øke antall skritt før belønning etter hvert. Dette tipset alenen har gitt motivasjon til å trene lydighet igjen :)

Foto: Nina Sandberg - Fritt hopp over hinder

Ellers har vi noen steg både frem og tilbake med fritt hopp over hinder. Astro har revet hinderet noen ganger, og er derfor litt utrygg på selve hinderet. Før Sølen hadde vi trent ganske mye på dette, og var veldig fornøyd med øvelsen, men på Sølen vegret han seg for å hoppe igjen. Vi så at han var usikker for hvert nye hinder (Vi hadde to ulike hinder på Sølen). Det går forholdsvis raskt å bygge opp sikkerheten på et nytt hinder, men han trenger trening på flest mulig hinder får å bygge opp selvtillit.

Vi fikk også trent litt budføring med ukjent figurant, og det gikk egentlig veldig bra. Vi har stort sett trent med Hanne som figurant, og trenger å generalisere denne øvelsen men ukjente figuranter. Til dekk under marsj fikk vi også et godt tips, og det var å trene på dekk i fra stå som et eget moment.

På apporteringen har vi litt kjeksing/rulling på apporten før avlevering. Dette bør vi trene på separat fra selve apporteringen. Gjerne som en egen «hold-og-avlever» øvelse.

Vi fikk også en rask innføring gi innlæring av kryp. Det tok Astro forholdsvis greit, og han har en veldig pen og lav kryp.

Foto: Nina Sandberg - Innlæring av kryp

Sånn generelt kan vi også jobbe litt med innsittene, men det bør også gjøres separat fra de andre øvelsene (hopp, apportering osv..). Skudd gikk veldig fint, men det visste vi jo…

Alt i alt et veldig bra kurs som har gitt ny motivasjon til lydigheten, og det var det jeg trengte aller mest.

Foto: Nina Sandberg - Fornøyd Astro på lydighetsbanen

Spor og brukslydighet

Ny økt med spor og brukslydighet. Vi startet med et spor på i overkant av 400 meter med 6 pinner. For å øke vanskelighetsgraden fra forrige gang la vi også på sporoppsøk.

Sporoppsøket ble litt rotete pga mye småbusker i mellom meg og sporet,  derfor hektet sporlina seg opp en del,  men etter at jeg fikk ordnet opp i lina fant Astro sporet og riktig retning.

Terrenget var ukjent, så det var noen overraskelser underveis når jeg la sporet. Derfor ble ikke vinklene helt som planlagt, og slutten av sporet kom litt for nærme tidligere deler av sporet. Dette førte til at Astro fikk ferten av sporslutten tildigere i sporet,  og derfor måtte holdes igjen for å få han til å søke opp sporet i en annen retning.

Alt i alt gikk sporet veldig bra. Astro fulgte sporet fint,  selv om terrenget var vanskelig. To ganger mistet han sporet. Den første gangen var da han fikk ferten av sporslutten,  den andre gangen var nesten på slutten av sporet. Da gikk Astro på feil side av en busk,  når han fant igjen sporet etter busken begynge han å gå bakspor et lite stykke. Jeg mistenker at han var sliten på dette tidspunktet. Jeg stoppet opp og holdt igjen lina.  Etter tips fra Hanne snudde jeg meg og så i retningen hvor sporet gikk. Det var egentlig alt Astro trengte av hjelp, for da plukket han opp sporet igjen. Totalt fant han 5 av 6 sporpinner.

På lydighetstreningen startet vi med en fellesdekk med skudd. Til nå har vi latt skytteren være synlig, men nå øket vi vanskeligheten med å skjule skytteren. Det var jeg som var skytter, og det var nok litt vanskelig for begge hundene, så p ådet første skuddet kom begge hundene løpende til meg. Men når vi jobbet litt med dem ble de begge to liggende på de neste skuddene.

Lineføringen var noe bedre enn sist, men vi har fremdeles endel å gå på på denne øvelsen.

"Gå foran i line" har vi fremdeles ikke på plass. Vi holder på med momentet hvor Astro skal gå frem. Dette begynner  å komme på plass, men vi er fremdeles avhengige av motivasjon i form av en godbit på et stativ foran hunden når vi skal sende hunden frem.

Dekk under marsj, apport og innkalling sitter veldig bra.

Fritt hopp over hinder har litt igjen før den sitter. Foreløpig må Astro sitte ganske nærme hinderet for at han skal forstå at han skal hoppe over hinderet, men nå sitter han seg hvertfall på den andre siden av hinderet. Sist gang la han seg ned i dekk, så en viss fremgang er det i hvertfall.

Budføring trente vi ikke på i denne omgang.

Etter treningen tok vi frem metallapporten for å se om Astro fremdeles griper denne greit. Det gjør han heldigvis. Han ser ikke ut til å skille nevneverdig mellom tre- og metallapporten. 

Spor - øker vanskeligheten

Det forrige sporet vi gikk var for å finne litt ut av hvordan formen er nå i forhold til i høst. Tempoet var det samme, nøyaktigheten var bra, samt at Astro fant alle sporpinnene. Terrenget forrige gang var ensformig og sporet var ganske kort.

I dag økte vi lengden til ca 300m u-spor med 3 sporpinner. Sporet hadde ligget i ca 30 minutter (D-spor nivå). Terrenget var ganske tett skog. (Vi gikk i runderingsløypa til DBHK). Jeg la opp sporet slik at vi krysset stien som utgjør midtlinjen i runderingsløypen to ganger. Dette for å teste hvordan han håndterer det terrengskiftet som en sti utgjør.

Astro gikk ut i høyt tempo som vanlig, men gikk veldig nøye i sporet. Første pinne fant han greit og plukket den fint opp. Han var litt høyt i spenningsnivå, så han ville helst bare slippe pinnen og fortsette videre i sporet. Jeg forsøkte derfor å få han til å roe seg litt før jeg satt han ned i sporet igjen. Mellom første pinne og første vinkel kom vi til første krysning av stien

Krysser stien for første gang

 Astro ble tydelig litt satt ut at terrengskiftet når vi kom til stien. Jeg stoppet opp og gav han litt line. Astro søkte båre til høre og venstre på stien, gikk litt tilbake på den siden av stien hvor vi kom i fra, så snudde han og sjekket ut terrenget på andre siden av stien. Her fant han igjen sporet, så da var det bare å fortsette. Oppgaven ble løst akkurat slik som jeg hadde håpet!

Videre kom vi til første vinkel. Denne vinkelen tok han veldig greit, selv om han gikk på høyresiden av det treet som jeg hadde gått på venstresiden av. (Astro kuttet altså vinkelen noe, men ikke mer enn at han gikk på feil side at treet)

Videre kom vi til et moment som ikke var planlagt når jeg la sporet, nemlig en bekk! Jeg var ikke klar over denne bekken når jeg planla sporet, så den måtte jeg nesten bare krysse. Jeg hadde forventet at dette skulle skape problemer, spesielt etter at han hadde måtte jobbe for å løse krysningen av stien bare noen sekunder tidligere, men til min glede og forundring hoppet han over bekken og fortsatte som om bekken ikke hadde vært der i det heletatt. Jeg antar at dette var fordi sporet fortsatte på en liten forhøyning i skogen på andre siden av bekken, det bør derfor ha vært bra fert på andre siden av bekken.

Kryssing av bekk

Etter bekken var kun kort avstand til neste sporpinne. Også denne plukket Astro greit. Siste vinkelen var gikk også uten problemer. Neste utfordring var å krysse stien igjen. Denne gangen gikk det helt uten problemer. Det var ikke mye vind, men jeg antar at vi hadde en liten trekk i ryggen når vi krysset stien første gangen, derfor fikk han ikke noe hjelp av vinden for å få ferten av sporet på andre siden av stien. Men det gjorde han nor når vi nå krysset stien andre veien. Det er i hvertfall min teori, siden han måtte jobbe med første krysning, mens den andre kryssingen gikk helt uten problemer.

Det siste langstrekket var på ca 100meter med sluttpinnen helt i enden. Ca 10 meter bak sluttpinnen hadde jeg lagt leketøysreven som jeg har pleid å bruke som sluttgjenstand isteden for sluttpinne. Ca halvveis på det siste strekket mistet Astro sporet et lite øyeblikk. Han er ganske lett å lese nåe han mister sporet, så da var det bare å stoppe opp og la han jobbe. Han plukket opp sporet ganske raskt.

Rett før sluttpinnen setter han opp farten og nesten bykser over sluttpinnen og bort til leketøysreven sin. Neste gang kommer jeg til å ha belønningen i lomma og ta den frem ETTER at han har funnet sluttpinnen.

Sporet ble bra løst, ikke minst krysningen av både bekk og stier, og det var tross alt terrengskiftet som var tema for dagen i dag.

Etter sporet gikk vi ned til Bikkjebu og trente litt brukslydighet med Kjersti. Vi jobbet med lineføring, dekk under marsj, "gå foran i line", apport, fritt hopp over hinder og budføring.

Lineføringen er ikke bra nok, og vi sliter med kontakten under denne øvelsen.

Dekk under marsj er ganske bra. Astro er raskt ned i dekk.

Gå foran i line nærmer seg. Han begynner å forstå hva øvelsen gjelder. Men vi utfører fremdeles øvelsen med en godbit foran som motivasjon. Dette gjør at han ofte bykser litt for raskt fremover.

Apporten er bra, selv om han av og til stopper i låret mitt på innsitten.Han ruller også litt på apporten når han sitter og holder på den og venter på avlevering.

På fritt hopp over hinder må jeg hjelpe litt til for å få han til å hoppe over hinderet første gangen. Og ofte legger han seg på andre siden av hinderet i stedet for å sette seg. Hoppet tilbake går bra.

Budføringen har stort sett alltid gått greit, men vi har alltid gjort denne øvelsen med kjent figurant. (Les Hanne). I dag stilte Kjersti opp som figurant. Det viste seg heldigvis ikke å være noe problem. Astro utfører øvelsen med stor fart begge veier, og har ikke noe problem med ny figurant. Første gangen har han imidlertid så stor fart at han løper litt forbi figuranten fordi han ikke rekker og bremse opp.

Vi har med andre ord endel å jobbe videre med på brukslydigheten.

Fornøyd Astro etter sporet

Årets første spor

Vi er litt trege,  men endelig har vi kommet i gang med spor igjen. For å finne litt ut av hvordan vi ligger an etter ferien begynte vi med et forholdsvis kort spor på jordet bak huset.

Vi la et u-spor på ca 150m og med 3 pinner. Sporet lå i ca 25min og det var mye vind.

Astro la ut i bra fart med god fokus,  men stoppet opp et par ganger og så på meg på det første strekket. Jeg er usikker på hvorfor,  men når jeg gav han "spor"  kommando gikk han igang med sporingen igjen. Han fant den første pinnen helt greit,  plukket den fint opp,  men biter litt på den. Jeg prøver å være rask frem til han sånn at han ikke rekker å bite for mye på den. Noe av problemet i høst var at Astro gitt ut i for høy tempo i starten og derfor gjerne gikk over den første pinnen. Farten var veldig høy nå også,  men jeg jobber for å holde han igjen. I høst hadde han også en tendens til å ligge en meter eller to på siden av sporet,  men nå gikk han veldig fint i sporet, evt litt sikksakk,  men ilke så langt på siden av sporet som i høst.

Den første vinkelen tol han med en gang. Den neste pinnen plukket han også opp uten problemer. Jeg så at han  begynte å tygge litt på pinnen. Uten å egentlig tenke noe mer over det,  ga jeg han kommando "stå"  mens jeg gikk frem for å ta i mot pinnen. Da slapp han pinnen. Da ble det i hvertfall ikke mer biting i pinnen!

Neste vinkel jobbet han litt mer. Han måtte sjekke noen meter rett frem før han kom tilbake og valgte rett vei. Han har fremdeles såpass mye drag i lina at jeg angrer på at jeg ikke hadde handsker. Han fant siste pinnen også greit. Jeg forsøkte å gjenta stå-kommandoen for å få han til å slippe pinnen slik at han ikke biter i den. Det gikk bra. Vi skal heller jobbe med biting i pinnene ved en senere anledning.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Astro vet hva han skal gjøre,  og gjør det med stor fart og fokus. Nå skal vi jobbe videre med avlevering av pinnene, og muligens roe ned farten noe. Samt at vi skal øke lengden på sporene mot de lengdene vi hadde i høst.

Astro går spor med Hanne

I dag dro jeg til Bikkjebu med begge hundene rett etter jobb. Begge fikk gått hvert sitt spor og trent litt lineføring.

Astro sitt spor var i overkant av 200 m, med to høyrevinkler. Jeg startet sporet ved stien ned til hytta, i området før feltet. Tre pinner ble lagt ned underveis i tillegg til leke på slutten. Sporet lå ca 30 min.

Jeg har ikke gått spor med Astro tidligere, men vet at han kan ha litt for stor fart, ihvertfall i starten. Det virket som han trengte en liten påminnelse om hva oppgaven var, før han satte avgårde i god fart. Jeg forsøkte å holde litt igjen da vi nærmet oss første pinne og han fant denne. Han fant pinne nr 2 og mistet sporet ved siste høyrevinkel. Vi gikk tilbake og jeg fikk satt han på igjen, men han hadde litt dårlig tid og gikk på siden av sporet slik at vi ikke fant pinne nr 3.Jeg fikk ledet han inn mot sporet igjen slik at han fant leken og fikk sin belønning.

Sporkurs, dag 6

Siste dag av sporkurset på Sølen i dag. Hovedutfordringen for det første sporet var krysning av sti. Gro la et spor på ganske nøyaktig 500m (i følge GPS). Det var noe vind på formiddagen, noe som medførte at Astro ikke lå helt i sporgata, men 2-2,5 meter i le-siden for sporgaten. Av og til justerte han seg, og trakk inn i sporgaten igjen. Hver gang vi nærmet oss en sporpinne trakk han tilbake i sporgaten og apporterte sporpinnen. Når vi kom til krysningen av stien mistet Astro sporet og begynte først å søke etter sporet nedover i vinden. (le-side). Når han begynte å søke på andre siden av stien fant han sporet relativt raskt. Dette mønsteret gjentok seg også på andre krysning av stien. For å gjøre sporet ekstra vanskelig hadde Gro gått over en ganske høy stein og balansert på en trestamme. Dette var ikke noe problem, muligens fordi han gikk på sekundærspor. Astro fant 6 av 6 pinner, og sporet lå rett over 30min.

Etter lunsj la Elisabeth et nytt spor for Astro. I dette terrenget var det mindre vind, så Astro lå midt i sporgaten hele veien. Også Elisabeth hadde lagt inn klatring over stein og balansering på trestamme i sporet. Steinen gikk Astro rundt og plukket opp sporet med en gang. Han gikk langs trestammen, men når han kom til slutten av den, snuste han seg tilbake langs halve trestammen før han fortsatte fremover i sporet. Jeg holdt igjen litt mye i en vinkel, men det var pga at sporlegger var usikker på hvor tidlig hun hadde lagt vinkelen. Astro hadde rett! Astro fant alle pinnene, og sporet var anslagsvis rett over 400meter.

Begge sporene i dag hadde kun merket start og slutt. Ingen vinkler eller pinner var merket.

Nå som kurset er slutt, må vi kunne si at Astro har imponert stort og tatt spor veldig greit. Videre kommer vi til å jobbe med liggetid på sporet og ulike terrenger. Men først og fremst skal vi jobbe med lydigheten, slik at vi kan stille på stevne i D-spor! Stor takk til Elisabeth Østbakken for et supert kurs.

Hanne og Astro klare for budføring

Sporkurs, dag 5

I dag har vi gått to spor. Det første sporet skulle ha umerkede pinner, være forholdsvis langt og ha en liggetid på over 30min. Det viste seg at sporet fikk en liggetid på ca 1time, var nærmere 500m langt og hadde mange «små vinkler» som ikke var merkede i tillegg til de ordinære vinklene som var merket. Astro tok sporet overraskende bra, tross den langeliggetiden. Det var kun i en av de merkede vinklene hvor han gikk for langt og mistet sporet. Her ble Astro frustrert og hadde antydning til piping. Jeg gav han nok med tid og line til at han skulle finne tilbake til sporet, men måtte tilslutt hjelpe han tilbake til der hvor jeg stod, slik at han fant sporet igjen. Instruktøren vår, Elisabeth Østbakken mente at dette var pga den litt for lange liggetiden til sporet. Men når han fant sporet igjen gikk det bra videre. Astro fikk ytterligere motivasjon når han fant neste sporpinne. Da var alt bra igjen :) Resultatet var at han fant alle sporpinnene, til tross for det ene sportapet.

Siden han nå ser ut til å finne sporpinnene greit, og siden han slet litt med den ene vinkelen, ville vi gi han et kortere og yngre spor som andrespor. For at jeg skal bli bedre til å lese Astro i vinklene, valgte vi å ikke merke vinklene heller i dette sporet. Vi merket altså kun start og slutt på sporet. Starten på sporet gikk bra, men sporet gikk i langs et lite vann, og det var tydeligvis mange dyretråkk ned mot dette vannet. Ett av disse dyretråkkene satte Astro ut litt, og han måtte ha litt tid før han hentet seg selv inn igjen. Men han klarte det uten hjelp. Den neste utfordringen var når sporet krysset en liten sti. Sporlegger Elisabeth hadde laget en liten strek på stien med skoen sin for å vise hvor hun hadde krysset stien. Astro snuset veldig på denne streken, og begynte å sirkle rundt dette stedet. Men først når han gikk langt nok ut på andre siden av stien fant han sporet igjen, og kunne fortsette. Astro klarte dermed, til tross for problemene med dyretråkk og kryssende sti, alle 3 sporpinnene.

I morgen skal vi jobbe mer med kryssing av stier.