Sølenkurset - Spor og lydighet

Foto: Nina Sandberg- Astro i starten av sporet.

I år, som i fjor, var vi ei uke på NBF’s Sølenkurs. I fjor var vi  på et rent sporkurs, mens vi i år gikk på et kombinert spor og lydighetskurs. Årets instruktør var Ingar Oliversen.

Vi hadde ei relativt jevn gruppe, hvor alle hadde gått noe spor før, og alle lå på D/C nivå på sporet.

Jeg og Astro fikk prøve oss på flere spor. Vi begynte med et egenspor bare for å finne ut av hvor vi er pr i dag. Jeg la da et typisk D-spor på litt over 300m. Ellers gikk vi både noen lenger spor, vi gikk dobbelt parallell spor uten krysninger, og vi gikk trippelt parallellspor med 4 krysninger, samt stafett-spor. Vi fikk også trent litt på spor-oppsøk.

Det sporet som gav oss mest problemer var det triple parallellsporet med 4 krysninger. For det første var dette første gangen vi har trent med kryssede spor, og i tillegg var sporet lagt i noen krevende terrengskifter mellom tørr reinlav og myr. Myra var våt og det var veldig mange kulper som jeg også tror bidro til økt vanskelighetsgrad. Jeg tror derfor at vi skal trene på denne typen terreng og kryssede spor hver for seg en stund før vi kombinerer det igjen.

Til slutt på kurset gikk Astro og jeg et typisk D-spor, hvor vi fikk Ingar til å bedømme oss slik som han ville ha dømt oss i konkurranse. Ingar ville ha dømt det aktuelle sporet til 8,5. Det han trakk mest for var hvordan jeg satt Astro på sporet etter første apport, og at Astro surret litt med den siste vinkelen. Men som Ingar også sa, «Dere får garantert ikke noe vanskeligere forhold enn dette i konkurranse». For forholdene var ganske vanskelige, det var veldig varmt, helt tørt, mye reinlav og ikke noe vind. Alt i alt var vi ganske fornøyd. Jeg kan jobbe med egen fokus når jeg setter Astro i sporet etter en apport, og vanligvis tar han vinklene ganske greit, så surringen denne gangen tror jeg var mye grunnet vanskelige forhold. Ikke noe unnskyldning, men noe vi må trene mer på. Ellers er det bare å trene mer på spor-oppsøk og å øke vanskeligheten og lengden på sporet fremover.

Foto: Nina Sandberg

Vi fikk gått et par felt i løpet av de dagene vi var i skogen. Det var varmt, og tempoet på Astro var ikke det beste, men han jobbet iherdig, og fant nå 3-4 gjenstander hver gang vi forsøkte oss på felt. 

Foto: Bettina Bruvik - Astro sendes utpå feltsøk

 

Foto:Bettina Bruvik - Astro med feltgjenstand

 På lydighetsbanen er vel der hvor vi har lengst vei å gå før vi er klare for start på sporprøve. Fri ved fot som er en av de mest grunnleggende øvelsene er også den som vi sliter mest med. Vi sliter rett og slett med kontakten og med fokus. Men vi fikk et tips av Ingar om å benytte tennisballen som Astro elsker over alt for hva den er verdt. En måte å bruke den på, er å gå fvf med tennisballen i armhulen. Astro har da full fokus på tennisballen og meg. Vi kan da variere mellom å slippe ned tennisballen når vi kun har kontakt i utgangsstilling, eller når Astro har gått en bra fvf i noen skritt. Så kan vi heller øke antall skritt før belønning etter hvert. Dette tipset alenen har gitt motivasjon til å trene lydighet igjen :)

Foto: Nina Sandberg - Fritt hopp over hinder

Ellers har vi noen steg både frem og tilbake med fritt hopp over hinder. Astro har revet hinderet noen ganger, og er derfor litt utrygg på selve hinderet. Før Sølen hadde vi trent ganske mye på dette, og var veldig fornøyd med øvelsen, men på Sølen vegret han seg for å hoppe igjen. Vi så at han var usikker for hvert nye hinder (Vi hadde to ulike hinder på Sølen). Det går forholdsvis raskt å bygge opp sikkerheten på et nytt hinder, men han trenger trening på flest mulig hinder får å bygge opp selvtillit.

Vi fikk også trent litt budføring med ukjent figurant, og det gikk egentlig veldig bra. Vi har stort sett trent med Hanne som figurant, og trenger å generalisere denne øvelsen men ukjente figuranter. Til dekk under marsj fikk vi også et godt tips, og det var å trene på dekk i fra stå som et eget moment.

På apporteringen har vi litt kjeksing/rulling på apporten før avlevering. Dette bør vi trene på separat fra selve apporteringen. Gjerne som en egen «hold-og-avlever» øvelse.

Vi fikk også en rask innføring gi innlæring av kryp. Det tok Astro forholdsvis greit, og han har en veldig pen og lav kryp.

Foto: Nina Sandberg - Innlæring av kryp

Sånn generelt kan vi også jobbe litt med innsittene, men det bør også gjøres separat fra de andre øvelsene (hopp, apportering osv..). Skudd gikk veldig fint, men det visste vi jo…

Alt i alt et veldig bra kurs som har gitt ny motivasjon til lydigheten, og det var det jeg trengte aller mest.

Foto: Nina Sandberg - Fornøyd Astro på lydighetsbanen

Spor - øker vanskeligheten

Det forrige sporet vi gikk var for å finne litt ut av hvordan formen er nå i forhold til i høst. Tempoet var det samme, nøyaktigheten var bra, samt at Astro fant alle sporpinnene. Terrenget forrige gang var ensformig og sporet var ganske kort.

I dag økte vi lengden til ca 300m u-spor med 3 sporpinner. Sporet hadde ligget i ca 30 minutter (D-spor nivå). Terrenget var ganske tett skog. (Vi gikk i runderingsløypa til DBHK). Jeg la opp sporet slik at vi krysset stien som utgjør midtlinjen i runderingsløypen to ganger. Dette for å teste hvordan han håndterer det terrengskiftet som en sti utgjør.

Astro gikk ut i høyt tempo som vanlig, men gikk veldig nøye i sporet. Første pinne fant han greit og plukket den fint opp. Han var litt høyt i spenningsnivå, så han ville helst bare slippe pinnen og fortsette videre i sporet. Jeg forsøkte derfor å få han til å roe seg litt før jeg satt han ned i sporet igjen. Mellom første pinne og første vinkel kom vi til første krysning av stien

Krysser stien for første gang

 Astro ble tydelig litt satt ut at terrengskiftet når vi kom til stien. Jeg stoppet opp og gav han litt line. Astro søkte båre til høre og venstre på stien, gikk litt tilbake på den siden av stien hvor vi kom i fra, så snudde han og sjekket ut terrenget på andre siden av stien. Her fant han igjen sporet, så da var det bare å fortsette. Oppgaven ble løst akkurat slik som jeg hadde håpet!

Videre kom vi til første vinkel. Denne vinkelen tok han veldig greit, selv om han gikk på høyresiden av det treet som jeg hadde gått på venstresiden av. (Astro kuttet altså vinkelen noe, men ikke mer enn at han gikk på feil side at treet)

Videre kom vi til et moment som ikke var planlagt når jeg la sporet, nemlig en bekk! Jeg var ikke klar over denne bekken når jeg planla sporet, så den måtte jeg nesten bare krysse. Jeg hadde forventet at dette skulle skape problemer, spesielt etter at han hadde måtte jobbe for å løse krysningen av stien bare noen sekunder tidligere, men til min glede og forundring hoppet han over bekken og fortsatte som om bekken ikke hadde vært der i det heletatt. Jeg antar at dette var fordi sporet fortsatte på en liten forhøyning i skogen på andre siden av bekken, det bør derfor ha vært bra fert på andre siden av bekken.

Kryssing av bekk

Etter bekken var kun kort avstand til neste sporpinne. Også denne plukket Astro greit. Siste vinkelen var gikk også uten problemer. Neste utfordring var å krysse stien igjen. Denne gangen gikk det helt uten problemer. Det var ikke mye vind, men jeg antar at vi hadde en liten trekk i ryggen når vi krysset stien første gangen, derfor fikk han ikke noe hjelp av vinden for å få ferten av sporet på andre siden av stien. Men det gjorde han nor når vi nå krysset stien andre veien. Det er i hvertfall min teori, siden han måtte jobbe med første krysning, mens den andre kryssingen gikk helt uten problemer.

Det siste langstrekket var på ca 100meter med sluttpinnen helt i enden. Ca 10 meter bak sluttpinnen hadde jeg lagt leketøysreven som jeg har pleid å bruke som sluttgjenstand isteden for sluttpinne. Ca halvveis på det siste strekket mistet Astro sporet et lite øyeblikk. Han er ganske lett å lese nåe han mister sporet, så da var det bare å stoppe opp og la han jobbe. Han plukket opp sporet ganske raskt.

Rett før sluttpinnen setter han opp farten og nesten bykser over sluttpinnen og bort til leketøysreven sin. Neste gang kommer jeg til å ha belønningen i lomma og ta den frem ETTER at han har funnet sluttpinnen.

Sporet ble bra løst, ikke minst krysningen av både bekk og stier, og det var tross alt terrengskiftet som var tema for dagen i dag.

Etter sporet gikk vi ned til Bikkjebu og trente litt brukslydighet med Kjersti. Vi jobbet med lineføring, dekk under marsj, "gå foran i line", apport, fritt hopp over hinder og budføring.

Lineføringen er ikke bra nok, og vi sliter med kontakten under denne øvelsen.

Dekk under marsj er ganske bra. Astro er raskt ned i dekk.

Gå foran i line nærmer seg. Han begynner å forstå hva øvelsen gjelder. Men vi utfører fremdeles øvelsen med en godbit foran som motivasjon. Dette gjør at han ofte bykser litt for raskt fremover.

Apporten er bra, selv om han av og til stopper i låret mitt på innsitten.Han ruller også litt på apporten når han sitter og holder på den og venter på avlevering.

På fritt hopp over hinder må jeg hjelpe litt til for å få han til å hoppe over hinderet første gangen. Og ofte legger han seg på andre siden av hinderet i stedet for å sette seg. Hoppet tilbake går bra.

Budføringen har stort sett alltid gått greit, men vi har alltid gjort denne øvelsen med kjent figurant. (Les Hanne). I dag stilte Kjersti opp som figurant. Det viste seg heldigvis ikke å være noe problem. Astro utfører øvelsen med stor fart begge veier, og har ikke noe problem med ny figurant. Første gangen har han imidlertid så stor fart at han løper litt forbi figuranten fordi han ikke rekker og bremse opp.

Vi har med andre ord endel å jobbe videre med på brukslydigheten.

Fornøyd Astro etter sporet

Sporkurs, dag 1 og 2

 Astro stilte som nybegynner på sporkurset på Sølen. Siden vi begynte helt på scratch, la vi et slepespor med hans favorittleke først. Jeg slepe med meg favorittleken til Astro 10-15m inn i skogen, så la jeg leken i lomma og fortsatte ca 15m til, før jeg vinklet til høyre og gikk ca 30m denne veien også. Alt dette skjedde mens instruktør holdt Astro slik at han så meg legge sporet. Astro fulgte veldig godt med, og når jeg satt på sporlina og satt han i sporet, gikk nesa rett ned i bakken og han gikk målbevisst innover sporet. Han tok vinkelen så fint som bare det, og fullførte de siste 30 meterne.

For å forsikre oss om at denne supre starten ikke bare var ren flaks, la vi et nytt spor med en gang. Nok en gang la jeg sporet selv, altså et såkalt førerspor. Jeg begynte også denne gangen med å slepe favorittleken etter meg de første 10meterne, så fortsatte jeg videre 50m rett frem, tok en vinkel til venstre, fortsatte ca 60m, tok en ny vinkel fortsatte nye 60m til jeg var tilbake på høyde med starten. Uten å vente satt jeg Astro inn i sporet. Han satt nesa rett ned i bakken og begynte å gå med fint driv og bra fart. De få gangene han mistet sporet, jobbet han seg fint inn i sporet igjen uten behov for hjelp. I vinklene sjekket han forsiktig de ulike retningene, før han fortsatte målbevisst i riktig retning. Han pendlet litt sideveis i sporet, men det er jo helt naturlig for en uerfaren hund, spesielt når sporet ikke har fått lagt seg noe.

Før vi la det siste sporet på dag 1, introduserte vi Astro for sporpinner. Vi holdt en sporpinne i hånden for å gi den litt fert, så kastet vi den et par meter fremfor Astro og lot han apportere pinnen. Vi gjorde dette et par ganger før sporlegger fikk med seg pinnene og la dem i sporet. Denne gangen la jeg ikke sporet selv, men Karl Ove la sporet for meg, mens jeg stod med Astro og lot Astro se Karl Ove legge starten av sporet. Etter At Karl Ove hadde kommet 20-30m innover i skogen tok jeg med meg Astro opp til standplass og ventet på at sporet skulle bli ferdig, og at instruktøren vår, Elisabeth Østbakken, skulle bli ledig til å følge meg i sporet. Når alle var klare, hadde sporet ligget i ca 15minutter. Jeg satt Astro i sporet, og han gikk like målbevisst som de tidligere to sporene for dagen. Etter ca 25-30m, sakket Astro farten og begynte å søke i et avgrenset område midt i sporgaten, før han plutselig plukket opp en sporpinne til stor jubel av både meg og dem som fulgte etter!! Det var ikke noe problem å få Astro til å ta opp sporet igjen etter sporpinnen. Han gikk videre i ca 30m til neste vinkel. Til høyre denne gang. Gikk så videre i ca 25-30m, før han på ny apporterte en sporpinne! Videre gikk vi i rett frem i ca 30m før vi kom til siste vinkelen, også denne til høyre. Så var det rett frem i drøye 60m før vi fant favorittleken til Astro ved sporslutten.

Så på en dag har vi gått fra og ikke kunne noe om spor, til å gå et 15minutter gammelt spor med to vinkler og to sporpinner lagt av en sporlegger annen enn fører. En kjempebra start på sporkurset!

På dag 2 gikk vi to spor, begge uten påvirkning. Begge sporene var ca 180-200m. Det første sporet la Elisabeth Østbakken. Dette lå i snaut ca 10min før vi gikk det. I dette sporet var det også 2 vinkler og to sporpinner. Astro gikk over den første sporpinnen, men to begge vinklene veldig bra.

Det andre sporet for dagen la jeg selv. Dette var veldig likt det første, både i lengde og vanskelighetsgrad, men det lå litte grann lenger. Rett over 15min. Også denne gangen gikk han over den første sporpinnen, men ellers gikk sporet veldig bra. Noe pendling, men henter seg raskt inn igjen.

På denne andre dagen forsøkte vi oss også på et par andre bruksøvelser i tillegg til spor. Vi tok et par budføringer. Denne gikk bra på vei ut, men på veien hjem igjen fikk han ferten av noe og dro ut i skogen. Dette gjorde han to ganger på det samme stedet. Men det var det også en eller to andre hunder som også gjorde på akkurat det samme stedet, så der var det nok noe veldig spennende lukter :)

Vi la også et lite felt. Dette har jo Astro gjort før, så det var en forholdsvis grei øvelse. Det eneste  problemet her, var at vi la ut favorittleken hans i feltet, og den var han jo ikke spesielt interessert i å komme inn igjen med... De andre gjenstandene gikk derimot veldig bra, selv uten påvirkning.

Erfaringen fra dag 2 er at vi nok har noe for høy fart ut mot første vinkel, og derfor mister den første sporpinnen. Vi skal derfor holde igjen litt frem mot første vinkel i morgen, slik at sjansen for å miste den første sporpinnen er litt mindre. Vi skal også merke den første sporpinnen veldig godt. Ellers skal vi forsøke å Astro finne sporet selv ved at vi lar han gå inn på sporet fra siden. (90grader).