Tollerjaktkurs, dag 2. Tolling

Dagen i dag var todelt. På formiddagen trente vi tolling med Marie, mens vi på ettermiddagen diskuterte treningsmetoder og signaler, samt noe handling med Asbjørn.

Tolling. Astro venter på neste apport

Siden vi ikke har noe særlig jaktfot enda, brukte jeg retrieverlinen når vi beveget oss ned til kamuflasjenettet. Vel fremme fikk jeg frem tollingformålene mine, to dummyballer. Hanne har allerede introdusert selve tollingen for Astro gjennom lek, så vekslingen mellom apportering og ro har vi inne. Det var antydning til lyd i Astro i de litt lenger hvileperiodene. Men etter hvert som vi utfordret han med litt flere lengre hvileperioder synes jeg faktisk at det ble litt mindre lyd igjen. Noen av kastene havnet litt nærme vannkanten. I disse tilfellene var han ganske interessert i vannet, men gjorde ikke noe forsøk på å gå uti. Han bare snuste litt i vannkanten før han kom inn til meg med apporten igjen. Jeg valgte å ikke kombinere tollingmomentet med vannapport i denne sammenheng, da vi ikke har introdusert Astro for vannarbeid enda. Istedenfor tok vi et lite felt kombinert med en dobbeltmarkering.

Feltarbeidet gikk veldig bra til tross for at jeg sendte ut Astro mens han hadde blikket i helt feil retning, men til tross for dette løp han korrekt, og begynte å søke i målområdet. Han byttet mulighens dummy med gang. Det var litt vanskelig å se om han faktisk byttet, eler om han bare slo på den andre dummyen.

Jaktfot mellom dobbeltmarkerinene

Dobbeltmarkeringen ble lagt opp slik at han først fikk se den ene markeringen, så forflyttet vi oss noen meter og lot han se den andre. Vi gikk så fot tilbake til utgangspunket for den første markeringen. Ga Astro signal for å fokusere på markeringen. Han låste helt tydelig blikket, og lettet litt på baken. Men i stedet for å la han apportere denne, avbrøt vi, og gikk tilbake den andre markeringen og gjorde så det samme her. Deretter gikk vi tilbake til den første markeringen og lot han apportere denne. Men i stedet for å hente denne dummyen gikk han etter en dummy som lå i vannkanten etter forrige ekvipasje. Jeg fikk ikke stoppet han, så jeg lot han hente den, men han fikk ikke noe belønning for denne. Neste gang vi sendte han på markeringen gikk det mye bedre. Til slutt fikk han også apportere den siste markeringen.

Før vi avsluttet sesjonen før lunsj, tollet vi litt mer. Nå smøg vi oss ned uten å bruke retrieverlina. Jeg måtte derimot sikre meg litt med en godbit i hånden. Men vi er nok klare til å utfordre oss en del mer uten sikkerheten som retrieverlinen gir. Vi tok ikke så mange kast i denne andre runden av tollingen, men fokuserte på lengre pauser for å se utviklingen i lyden. Vi så som nevnt tidligere at den lyden som hadde kommet i de lengre pausene, det samme så vi i denne andre runden.

Etter lunsj hadde vi en lengre samtale med Asbjørn om hans tanker om trening. Hans hovedtanke er å belønne korrekt adferd med mer jobb. Når hunden kommer inn med en apport, så har man allerede flere minnemarkeringer liggende rundt som man kan sende han ut på som belønning. På samme måte kombineres gjerne flere øvelser. Han har gjerne en kombinasjon av markeringer, felt og kanskje også blinde markeringer. På den måten vet hunden aldri hvilken oppgave som er den neste, og holdes derfor alltid på tå hev. Iveren etter å få gå løs på en ny oppgave gjør at hunden vil holde seg nærme føreren og fokusere på han. Resultatet blir faktisk en fin jaktfot over tid. Asbjørn mener også at det er viktigere å nøre opp under jaktinstinktet og jaktlysen enn å terpe på detaljer. Han vil derfor ikke mase med korrekte avleveringer. Er avleveringen innenfor 2meter, så er den ok for en unghund. Han vil heller ikke avbryte en knalling, da det kan føre til at hundens jaktlyst/fart blir dårligere. Da er det bedre å la hunden knalle, og således bevare farten sin, men heller la være å belønne dette. Alt i alt veldig interessante tanker som jeg vil ta med meg videre.

Klare for å møte instruktøren vår, Marie Israelsson