Ny uke, nytt kurs. Nå er det Norsk Retrieverklubb avd.
Bergen og Omegn sin Hundeferie i Hemsedal som står for tur. Vi er med på et enukers kurs i tollerjakt med
Marie
Israelsson og Asbjørn Kristiansen som instruktører. Jeg har
Marie som min hovedinstruktør.
I dag har tema vært søk. Dagen gikk også med til å bli litt
bedre kjent med hundene. På vår gruppe er det flere som har tendenser til
stress eller lyd på hundene, så vi er derfor veldig nøye med og ikke å nøre opp
under dette. Det ble ikke så mye tid pr hund i dag, da det ble mye jobbing med
en og en hund. Astro har jo jobbet litt med både bruks- og jaktfelt tidligere,
så søk er ikke noe nytt for han. Vi gav han likevel litt påvirkning når vi
skulle se hvor han står pr i dag. Han så instruktøren vår, Mari, gå ut i feltet
å legge ned den første dummyen, deretter gikk jeg og Astro bort, mens Mari la
ut de siste dummyene.
Når jeg satt Astro i søk, gikk han ut en veldig fart. Det så
nesten ut som om han sporet hvor instruktøren hadde gått når hun la ut
dummyene. Astro jobbet godt og helt ut på dybden og hentet dummyene som lå
lengst ute. Han jobbet spesielt godt med en av dummyene som lå godt gjemt
innunder et tre. Her søkte han rundt treet, før han jobbet seg inn under de
laveste tette geinene og hentet ut dummyen og kom inn til meg med den.
Siden Astro jobbet såpass bra ville, Mari teste han på en
vanskeligere oppgave. Vi etablerte et nytt felt med tydelig terrengskifte. Vi
lot Astro se mens Mari gikk ut og gjemte dummyen på ca 50m. Hun gravde den litt
ned slik at han måtte grave litt for å få den frem. Når jeg sendte han ut i
søk, gikk han raskt ut på dybden. Det var veldig mye vind i dette feltet, noe
som gjorde søkeforholdene vanskelige. Vi hadde vinden i ryggen, noe som igjen
gjorde at han måtte veldig langt ut for å få ferten av dummyen. Han gikk veldig
fint ut på dybden og forsvant veldig ofte ut av syne for oss, men vi så at han
fremdeles jobbet. Stort sett holdt han seg på riktig dybde, og enda litt dypere
en der hvor dummyen var. Men han slet litt med å finne den. Han jobbet da i
sirkler, han kom litt nærmere oss, før han jobbet ut på dybden igjen. Vi
vurderte å avbryte søket for å gi han en påvirkning, men vi syntes jo at han
jobbet veldig bra også, så vi lot han fortsette.. Og plutselig dukket han ut av
buskene med dummyen i munnen. Dette var en kjempebelønning etter nesten 5
minutter søking i vanskelige forhold
Lærdommen etter i dag, et at Astro kjenner godt til øvelsen
og er veldig selvstendig og ar ingen problemer med dybden. God fart har han
også. Men jeg må jobbe bedre med signalene mine. Jeg har visst et håndsignal
som kan minne om et dirrigerings/utsendingssignal. Dette er strengt tatt ikke
nødvendig da det er kommandoen min han går på uansett. Jeg bør derfor gå
igjennom de ulike signalene jeg bruker, slik at jeg ikke forvirrer mer enn jeg
hjelper Astro.
Åh! Får nesten frysninger av å tenke på at flinkeste Astro er bare ett år, men helt klart sønn av sine foreldre :) Et supert hundeemne, så bra at han får bo hos noen som utfordrer han!
SvarSlett